Copyright 2007-2013
Built with Indexhibit

RETURN OF THE WEAVER part I (a schooldrama)
Anne Karin Jortveit
 
Eksaminanden ønsker i sitt arbeid å kombinere aktivisme og praksis. Hun er ikke opptatt av teori per se, men ser på sin prosess som en kunnskapssamling hvor hun blant annet fletter sammen det lystfylte og det håndgjorte med en vilje til å agere aktivt. Hun bruker uro som en type drivkraft – noe hun gjør på en overbevisende måte. Hun undersøker hvordan det estetiske også har en mer direkte, og til og med, brutal side. Prosjekttittelen reflekterer hennes nære forhold til vev, og samtidig har den, i tråd med hennes metode, også noen underliggende, nesten ”uhyggelige” assosiasjoner.
 
Eksaminanden viste en vevbasert installasjon med ulike readymades og stolkonstruksjoner i tre. Sentralt plassert hang en vev hun har fått utført i Holland – basert på et manipulert foto av gotisk, ruinaktig arkitektur, og hvor et kraterlignende hull liksom har skutt seg inn i et punkt på fasaden. Hele installasjonen gav et inntrykk av en scene eller et forlatt møte; at det var noe her som hadde funnet sted. Installasjonen ble som en åpen, men engasjerende fortelling om noe som stod på spill.

Opponentene diskuterte måter installasjonen var montert, og indikerte overfor eksaminanden muligheten av å jobbe videre med den med hensyn til hva for eksempel forflytninger og forskyvninger kan gjøre for å forsterke inntrykket av den aksjonistiske nerven. For opponentene lå denne muligheten allerede implisitt i prosjektet, i og med eksaminandens egen holdning til prosess, og det å ville holde visuelle valg åpne. Installasjonen var spenningsfylt og utfordrende, men hadde på dette tidspunktet et potensial til å kunne bearbeides enda mer.

Eksaminanden leverte en solid og vel forberedt presentasjon av sin prosess. Hun er tydelig på hva hun jobber med, noe hun formidler på en kommuniserende måte. Hennes rapport og skriveprosess speiler hennes valg av arbeidsmetode; åpen, søkende og pågående; den vender seg kanskje mer i retning av det skjønnlitterære enn det teoretisk reflekterende. Dette kunne være spennende for eksaminanden å utforske videre?
 
Alt i alt viser eksaminanden et sterkt og spennende engasjement gjennom eksperimentelle og lekne tekstile virkemidler. Dette vil kunne gi henne utfordrende muligheter i en tid hvor tekstil nettopp har fått en sentral posisjon som en viktig stemme på den offentlige kulturarenaen.